Bruker hijab for å tiltrekke seg dyktige ansatte

.

Mens det diskuteres bruk av hijab i politiet, har Oslo universitetssykehus forlengst innført en egen sykehushijab som del av bekledningen.

Oslo universitetssykehus (OUS) har lenge hatt hijab som er tilpasset uniformene på sykehuset, men nå kommer de i ny design. Hijabene har fått mykere stoff som er bedre å bruke. Den nye hijaben er utformet sammen med hijabbærende designere som ivaretar krav til muslimske regler.

Livssynsutvalget, som la frem sin rapport for Kulturdepartementet mandag, åpner for at det skal tillates uniformstilpassedereligiøse plagg og symboler for politi og dommere.

Kulturminister Hadia Tajik (Ap) avviste imidlertid mandag at hijab kommer til å bli en del av politiuniformen «i overskuelig fremtid».

Ifølge hjemmesiden til OUS har sykehuset erkjent at de ikke kan la være å ansette en arbeidstager fordi vedkommende benytter religiøst hodeplagg.

- Derfor tilrettelegger vi for bruk av hijab. Vi ønsker å være en attraktiv arbeidsplass som tilrettelegger for medarbeideres tro. På den måten kan vi være med i konkurransen om de beste arbeidstagerne, sier Hege Linnestad, seksjonsleder i seksjon for Likeverdige helsetjenester til Aftenposten.

Det betyr at privat hijab ikke lenger blir tillatt ved sykehuset. Oslo universitetssykehus har laget to hijabmodeller, en «hette» og et «sjal».

- Vi har forståelse for det estetiske knyttet til ønske om å bruke privat hijab, men på sykehuset settes det krav til vask. Alle som bruker uniform og er hijabbrukere må nå benytte sykehusets nye modeller fordi de skal vaskes sammen med øvrig uniform, sier Linnestad.

Professor skeptisk

Professor emeritus Stig Frøland ved Oslo universitetssykehus er svært skeptisk til at sykehuset uten debatt har åpnet for full adgang til å bære hijab for helsepersonell. Han skrev like før jul en kronikk om dette.

- Det er meget problematisk at leger og sykepleiere med direkte pasientomsorg bærer religiøse symboler, både kors, jødiske hodeplagg og hijab. Jeg går ikke imot hijab i sykehus generelt, sier Frøland.

Tillitsforhold

Han viser til at det er helt nødvendig med et optimalt tillitsforhold mellom leger og pasienter.

Et godt behandlingsforløp er avhengig av full fortrolighet mellom lege og pasient, der pasienten føler seg fri til å fortelle om at som kan være relevant for sykdomsproblematikken, argumenterer Frøland med.

- Der kommer man ofte inn på en rekkes sensitive felt, som seksuell legning, preferanser, alkoholbruk og mange andre livsstilsforhold som er følsomme å ta opp, men kan være avgjørende for sykdomsforståelsen, sier han.

- Vi vet at undertrykkende og sterkt fordømmende holdninger for eksempel til homofile og hiv er utbredt blant muslimske miljøer i mange land, også i Norge, legger han til.

Holdninger?

Frøland sier at man til vanlig ikke vet hvilke holdninger legen har.

- Men når man bærer aktive symboler som flagger livssyn blir pasientene lite komfortable og det kan i føre til at den nødvendige åpenheten ikke er til stede, og i verste fall føre til gal diagnostikk gal behandling. Insistering på å bruke religiøse symboler på sykehus er religiøs ekshibisjonisme, sier Frøland.

Tine Dommerud

Publisert: 07.jan. 2013 12:56, aftenposten